Påtalemakta mot Havarikommisjonen

På bildet i innlegget under ser du en EC-135. En slik havarerte ved Sollihøgda den 14. januar med tragisk resultat. Akkurat nå hører jeg på radioen at politiet ikke har funnet noe straffbart i den anledning. Dette er bemerkelsesverdig, rett og slett fordi Statens Havarikommisjon for Transport fremdeles gransker ulykken. Dette bringer på banen en veldig gammel sak, nemlig påtalemaktas plass i Havarikommisjonen (SHT). Etter Namsosulykken for mange år siden, ble Ragnar Rygnestad, daværende leder av kommisjonen, nektet adgang til havaristedet av den lokale lensmannen. På det tidspunkt var politiet en del av kommisjonen. Flygerne arbeidet intenst for at politiet måtte ut, de hadde ikke noe der å gjøre, av mange årsaker. Så skjedde, men politiet har senere gjentatte ganger operert på egenhånd etter å ha slått påtaleinstruksen i bordet. Nå må det bli slutt på dette tullet. La SHT arbeide i fred, komme med sine konklusjoner og tilråinger, og så kan politiet se om her finnes noe småknask for dem, ikke omvendt.

Dette minner meg om skandalen rundt TWA 800 den 17. juli 1996. En B747 havarerte utenfor New York og FBI tok styringen. De lanserte en lang rekke med teorier som alle hadde med kriminelle handlinger å gjøre. NTSB ble effektivt holdt utenfor. Når ting hadde roet seg fant NTSB årsaken til ulykken, og den var langt unna det FBI hadde forestilt seg, nemlig en kortslutning i ledninger i en brennstoffpumpe som førte til eksplosjon. Ingen skurk, bortsett fra FBI.