Dagbladet melder om full stans i "det røde" naboselskapet fra i natt.
Ansatte i luftfarten har i åresvis blitt fortalt at det er "markedet" som bestemmer, og som er årsaken til at de har blitt presset ned i lønn og pensjoner i runde etter runde, fått lengre og lengre arbeidsdager og mindre og mindre fri, og der spesielt bakkeansatte, men også flygende, har sett kostnader skjært til beinet og lengre, og fått sine jobber lagt ut på anbud, der de selv kan søke, men til dårligere betingelser for hver nye underleverandør som får oppdraget.
Industriens behov for kreative virkemidler har vært stort, og hvem husker ikke "det blå" selskapet høsten 2012, med den vanvittige mediakampanjen mot de flygende ansatte, samtidig som flyene skulle flys trygt fra A til B. Vi som fløy husker støtteerklæringene nettopp fra kundene i "markedet", og det var det - intet annet - som holdt oss gående i stormen innenfra. Årets "virkemidler" har ikke bare vært at det blir flere og flere kontraktsansettelser med ymse europeiske vikarbyråer, men også en utvikling av kreative selskapsstrukturer selv i mange ansattes egne konsern, for at de ansattes betingelser skal brukes som primærfaktorer i priskonkurransen, istedet for at de får ro til å være den solide, profesjonelle siste skanse i luftfartens sikkerhetssystemer.
Enhver strikk som strekkes for langt vil ryke, om ikke den som på liv og død skal trekke og trekke i den skjønner at for langt plutselig kan bli altfor langt, tar ansvar, og istedet normaliserer tilværelsen. Og da menes normalisere, ikke bare "backe off" littegranne. Alle flygende må være ansatt i det flyselskapet de flyr for, uansett europeisk land eller base, og det mener jeg også gjelder våre viktige bakkeansatte i hangarer, rundt flyene og i de administrative støttefunksjonene våre. Konseptet er "tried and testet", slik vi liker det i luftfarten, og gir et selskap styrke, de ansatte trygghet og likhet, og ikke minst alle en fortjent følelse av gjensidig respekt.
Både ansatte medarbeidere/verdiskapere, ledere og eiere vil i en normalisert tilværelse kunne rette full fokus mot de vi er her for; kundene. Selv om forhandlingsdelegasjonene måtte hevde det motsatte, sier alle kundene jeg kjenner — og det er mange — at de er villige til å betale for en sikker, hyggelig og relativt punktlig flyreise. Men da må flyselskapenes selvinduserte styrtspiral avsluttes, markedet enten selvreguleres eller re-reguleres, og en få arbeidsro til å begynne å drive flyselskapene på skikkelig vis. Den utviklingen vil gi ledere alles respekt, ikke bare investorenes og "årets leder"-juryene. Full respekt for de som er i kampen nå og som står opp for det som har vært en stolt bransje i faglig og industriell "endring" og utvikling i konstant "nye tider" helt siden 1920-tallet. Andre flyselskaper vil følge etter for å få luftfartsindustrien tilbake til det skinnende forbildet det i tiår har vært for mange andre sikkerhetsrelaterte bransjer, og som en bransje som trekker til seg de beste og de modigste, ikke de billigste og mest kuede.
Jeg håper det som nå skjer vil føre til at det utvikler seg to solide flyselskaper i point-to-point og hub-markedet i Skandinavia, med ryddige og ordentlige, ja eksemplariske strukturer, med så lave priser det er fornuftig å ha (kontra så lave som det er mulig å ha), og med ansatte som med rette er stolte av arbeidsplassene sine, og hvor den stoltheten tydelig skinner over på kunden og på leveransen. Selskapene er her allerede; ett blått og ett rødt, og i tillegg har vi flere andre som fyller sine respektive nisjer på utmerket vis.
Med et slikt fundamentet kan enhver internasjonal konkurranse møtes, på sikkerhet, punktlighet og i relativt stor grad på pris — istedet for at alle møtes på bunnen dit utviklingen til nå tydelig har gått, fortere og fortere.
På bunnen er det faktisk ganske mørkt og ensomt...og over skyene er himmelen alltid blå. Hvor vil en?
Clear skies, fly safe, and check six!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.