2016 - Hva ligger i kortene?

Foto: Per Gram

Å spå er ikke lett, særlig om fremtiden, for å sitere et ordtak av ukjent opprinnelse. Det er så mange elementer i vår hverdag som er politisk betinget, ikke minst når vi skal ut og fly. Og det gjør nordmenn som ligger på verdenstoppen, selv uten oljerelaterte reiser. Vi ser nå at avgiftskåte politikere skal legge på en flyseteavgift som antakelig ikke har noen effekt. Effekten har foreløpig vært et unisont hylekor mot avgiften, og jeg støtter den.

Vi som følge med i striden vedr. statlige subsidier slik de får i gulf-statene, ser at her kan det bli skikkelige bruduljer. Her er EU og USA i sterk opposisjon til disse selskapene og deres luftfartsmyndigheter. Men ingen har turt å stenge dem ute fra luftrommet. Følger du med på flightradar24 ser du en strøm av store fly passere norsk luftrom på vei til USA fra gulfstatene. Dette tror jeg vil fortsette i år uten hindringer.

Norwegian Air Shuttle og Kjos har skapt mye bruduljer med sin selskapsmodell. Akkurat som det gjelder hvor uforberedt myndighetene er på mottak av flyktninger, var de da Kjos tenkte annerledes og den såkalte "skandinaviske modellen" ble kastet over bord. Jeg tror at Kjos vil lykkes i sine forsetter, men for de som er tilknyttet firmaet vil jeg tro at det er grønnere enger andre steder i verden. Flyger- og mekanikermangelen på verdensbasis vil gjøre seg sterkere gjeldende i år enn i fjor. Såkalte Low Cost Carriers vil bli taperne i kampen om kritisk arbeidskraft. Vi vil også se at flere ulykker enn før vil tilskrives flygere med lavt erfaringsnivå, og mekanikere som slurver med jobben, ofte på grunn av fatigue.

Kjos` modell har også hatt det til formål å gjøre det vanskelig for fagforeningene. At Norsk Flygerforbund blir redusert til nær ingenting er et godt eksempel. NF blir i beste fall en liten gruppe med noen som er spesielt interesserte i tekniske og operative problemstillinger. Midlene vil i hovedsak bli brukt for å etablere et bolverk mot Kjos og hans uskandinaviske modell.

Nye redningshelikoptre er under bygging. Valget av AW101 var riktig. Det som er kritisk med typen er valg av radar. Vi som har sett AESA radar demonstrert vet at typen er tidsriktig og viktig. Valget av fire paneler som sammen skal utgjøre en 360 graders dekning, er jokeren her. Det er et uprøvet prinsipp med store utfordringer. Jeg tror at Telephonics og AW sammen løser dette.

Vi skal få nye politihelikoptre. Vi som har fulgt med visste fra dag èn at EC135 kunne bli for snau. Jeg har lenge pekt på A145T2 som den maskintypen både ambulanse- og politihelikoptrene bør ha. Min kunnskap er i hovedsak hentet fra USA hvor den militære varianten av EC145, Lakota, er veldig populær og driftsikker.

IFALPA, altså flygernes internasjonale organisasjon hvor NF i en årrekke var ledende enkeltmedlem, viser til et klart behov for to flygere i fly- og helikoptre som er involvert i kommersiell virksomhet, også i ambulansetjenesten. I USA er det mange ulykker innen det som kalles HEMS, og der flyr de konsekvent med kun en flyger. I Norge har det gjennom årene vært en del havarier, senest i den såkalte Sollihøgdaulykken, også her med kun èn flyger. En bør gå for to sertifiserte flygere og en helikoptertype, A145T2, som kan ta skikkelig redningsheis. En slik løsning vil også kunne avlaste AW101 i mange kystnære- og innenlandsoppdrag.

Kraftspenn utgjør en stor trussel mot de som har næring i de laveste luftlagene. Luftfartstilsynet  gjorde i sin tid et særdeles alvorlig feilgrep da det transponderbaserte systemet OWS360 ble kastet på dynga til fordel for det såkalte OCAS som var radarbasert. Det viste seg å ikke fungere som LT forutså. Det var ingen overraskelse for oss som mente at LT begikk en alvorlig feil.  Det er ingen skam å snu, men den sitter vel for langt inne i byråkratiet vil jeg tro.

Jeg har tidligere beskrevet flere ganger den trusselen sikkerheten for helikoptertransporten offshore nå er utsatt for. Trusselen ligger i EU. Personlig tror jeg at utspillet  har CAA som kilde. De er misunnelige på Norge fordi vi kan vise til en mye bedre statistikk enn dem. Dette høres sprøtt ut, men vi vil ikke kunne opprettholde de sikkerhetsmarginer vi har etablert dersom EU får det som de vil. Dette ble tydelig beskrevet på Solakonferansen i høst, og det var også tydelig at NF og flygerne ikke har midler til å kjempe i mot det som nå ligger i kortene. De var nemlig ikke tilstede.

En observasjon gjort over flere år: Widerøe mangler konkurranse; de er alt for dyre. Per G. Braathen sa en gang at han ville inn på markedet med Bombardiers C-serie maskiner, men det har strandet, Widerøe vurderer nye typer, og det finner de nok, men ikke en som gjør billetten rimeligere.

2015 var det sikreste året i luftfarten noen sinne. Allikevel overskygges dette faktum av ulykker og hendelser som er de mest spektakulære i luftfarten, også noen sinne. Et stort fly forsvinner i 2014 og er enda ikke lokalisert. Et blir skutt ned, og ett flys med vilje i bakken. En har også sett ulykker hvor flygerne har mistet kontrollen over flyet. Taiwanulykken tidlig i år ble filmeet fra en dashcam. Dette er spesielt, og en syntes ikke å ha lært noe av AF447 i 2009.

Vil vi i få vår første alvorlige drone-hendelse i år? Jeg tror det, dessverre.

Til slutt vil jeg bare si at jeg at jeg er glad jeg ikke er aktiv flyger i dag. Yrket har etter min mening blitt degradert og farliggjort av politikere som legger lista for lavt for å tilfredsstille krav til konkurranse og avkastning. Samtidig blir flyene mer kompliserte og vanskelige å forstå for mange.

GODT NYTT ÅR!