Det er ikke vanskelig for undertegnede å gi Åmlid rett i dette. Redningstjenesten er en sivil tjeneste. Nå er tjenesten surret sammen med politi og forsvar i en skikkelig graut. Forsvaret burde hatt helikoptre som kunne gjøre en kontraterror jobb og politiet sine helikoptre for å støtte politiets oppgaver. (Red.)
Redningsleder: –Vi risikerer ikke å kunne redde liv
** Frykter menneskeliv kan gå tapt fordi redningshelikoptre «trippelbookes»
SOLA/ OSLO (VG) Etter å ha varslet internt i flere år, går nå redningsleder Bjørn Jarle Åmlid sterkt ut mot det han mener er en for dårlig beredskapsplanlegging.
VG har den siste tiden i flere saker belystberedskapssituasjonen i Norge, fem år etter terrorangrepet.
Som svar på hvorfor Norge fremdeles ikke har flere politihelikoptre og bedre transportkapasitet, til tross for at politiet flere ganger har bedt om det, viserJustisdepartementet til back-up-planen sin:Redningstjenesten kan bidra om det er krise.
Det har redningsleder Bjørn Jarle Åmlid ved Hovedredningssentralen sett seg lei av, og går nå hardt ut mot det han mener er feilinformasjon:
– Det er svært uheldig at den politiske ledelsen sår tvil om hvem som faktisk disponerer redningshelikoptrene i Norge; politiet eller redningstjenesten. Nå gis det inntrykk av at det er blitt ryddet opp, men det er ikke riktig. Resultatet av en så dårlig planlegging er en dårligere beredskapssituasjon for både redningstjenesten, helsevesenet og politiet, sier Åmlid.
Han er nestleder i Redningstjenestens Personalforening.
– Årsaken er enkel: Når det legges opp til at tre store organisasjoner skal ha tilgang til samme helikoptre, vil tilgangen samlet sett bli dårligere, forklarer han.
Avdelingsdirektør Jarle Øversveen ved Hovedredningssentralen Sør-Norge er også bekymret.
– Hvis tre aktører skal benytte den samme ressursen er dette dårlig beredskapsplanlegging. Slik situasjonen er nå, er det potensielt to av tre som ikke får det de har behov for hvis alle belager seg på å benytte dagens redningshelikoptre. Men en ting er planlegging – når vi står overfor en faktisk hendelse må vi sørge for at riktig hjelp når frem så raskt som mulig, sier han.
Ikke enig
Kort tid etter terrorangrepet 22. juli, bestemte regjeringen seg for at det var nødvendig å gjøre endringer i reglene for å klargjøre når politiet kan benytte seg av helikopteret. Nå er det mulig for politiet å bruke redningshelikopteret til transport i skarpe situasjoner, og politiet skal få transportstøtte i akutte situasjoner med fare for liv og helse, ifølge et skriv som ble sendt ut like etter.
Allerede i 2012 slo Gjørv-rapporten fast at det i skrivet«kan virke som departementet gir prioritet til politioppdrag».
– Vi må umiddelbart avgi helikoptrene på forespørsel til politiet. For oss betyr det at vi risikerer å sitte uten redningshelikopter, og dermed risikerer vi ikke å ha mulighet til å redde liv. Jeg har forståelse for at kontraterror for øyeblikket har prioritet, men man trenger jo ikke å miste sidesynet helt, sier Åmlid.
Han mener at samarbeidet mellom politiet og redningstjenesten, som før 22. juli nærmest var utenkelig, kan bli et dilemma.
– Er det et stort anslag, er det stor sannsynlighet for masseskader som må transporteres til sykehus så raskt som mulig. Det er redningshelikoptrene spesialutstyrt til. Hvis det er mindre aksjoner, har vi heller ikke kapasitet til annen redning mens det varer, sier redningslederen.
TRAVELT: Bjørn Jarle Åmlid er nestleder i Redningstjenestens personalforening og redningsleder ved Hovedredningssentralen Sør-Norge.
FOTO: ODIN JÆGER, VGSidestilles
Statssekretær Ove Vanebo (Frp) i Justis- og beredskapsdepartementet er klar på at politiets oppgaver sidestilles med annen livreddende virksomhet i akutte og alvorlige situasjoner, men at redningsberedskapen ikke skal reduseres som følge av det.
– Vi er ikke enig i at dette er dårlig beredskapsarbeid. Under vår regjeringsperiode har politiet flere helikopterressurser tilgjengeliggjort og bedre avtaler er inngått.
Vanebo understreker at redningshelikoptrene skal være tilgjengelige for politiet, og at det er Justis- og beredskapsdepartementet som finansierer redningshelikoptrene og dermed har disposisjonsrett over dem. Han mener likevel ikke det er grunn til å være bekymret for redningstjenestens arbeid av den grunn:
– Dersom ett helikopter avgis til politiet ved en akutt fase vil det fortsatt være fem baser med helikoptre som kan disponeres av Hovedredningssentralen, sier han.
– Ikke på beredskap for politiet
Ønsker politiet å benytte redningshelikopter i andre tilfeller der det ikke er en akuttkrise, må bistandsinstruksen utløses, som ofte vil ta tid. Det er Hovedredningssentralen som tar avgjørelsen om redningshelikopteret kan avgis.
– Redningshelikoptrene står altså ikke på beredskap til bruk for politiet til vanlig, som det blir hevdet av Justis- og beredskapsdepartementet, og politiets tilgang til å bruke redningshelikopter er knapt nok ikke større i dag enn før 22. juli-hendelsen. Politiet kan ikke påstå at det skal være en bærende transport for dem, fordi det ikke er sikkert helikoptrene er tilgjengelige eller at det mulig, sier Åmlid.
– Hvis politiet planlegger å bruke et helikopter som ikke er tilgjengelig, er beredskapsplanene til politiet å regne som fantasidokumenter, sier førsteamanuensis Bjørn Ivar Kruke, som til vanlig forsker på krisehåndtering og samfunnssikkerhet, og legger til:
– I krisesituasjoner vil Norge prioritere alle ressurser der man kan redde menneskeliv, men i det daglige med personelltransport i de vanlige hendelsene, er det ikke godt nok for politiet å håpe på at redningshelikoptrene er tilgjengelige.
Leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, sier at han hadde forventet at beredskapen var bedre, fem år etter terrorangrepet.
– Jeg er helt enig i kritikken. Dette bunner i for lite ressurser og for dårlig økonomi. Man får noen interessekonflikter her ved at de skal redde liv, mens politiet skal være samfunnets voktere, sier Bolstad.
Han viser til at den beste løsningen hadde vært om politiet hadde hatt egen transportkapasitet, i stedet for å risikere å måtte lene seg på Hovedredningssentralen.
– Da vet vi hvordan beredskapen er, og da er det politiet som har ledelsen av det, og det er ingen forsinkende ledd fra når politiets behov meldes inn til helikoptrene er på vingene. Det er ikke bra at dette ikke er styrket, sier Bolstad.
Får flere
Statssekretær Vanebo viser til at det kommer 16 nye redningshelikoptre i 2020, som han mener også vil styrke redningstjenesten.
– Når det blir flere redningshelikoptre vil selvfølgelig politiets beredskap bli bedre. De nye redningshelikoptre vil ha større transportkapasitet og større rekkevidde. Responstiden er 15 minutter og et helikopter vil til enhver tid være tilgjengelig. Ved en alvorlig hendelse vil dette være avgjørende for beredskapen.
Øversveen tror ikke nødvendigvis de nye redningshelikoptrene gjør situasjonen bedre.
– Vi har erfaring med at en ressurs som er tilgjengelig, fører til oppdrag. Når man vet at den finnes, og det er større sannsynlighet for at man får tak i den, og jeg vil forvente at flere vil bruke den, sier han.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.