Luftforsvarets maritime P-3 Orion overvåkingsfly har ikke gjennomført operative tokt på to uker. Det svekker Norges situasjonsbilde fra nordområdene og reduserer tilgangen til viktige data for Etterretningstjenesten.
Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no
Personellflukten og den planlagte overgangen til P-8 Poseidon-flyene gjør at det knaker alvorlig i sammenføyningene ved 133 Luftving og 333 Skvadron på Andøya flystasjon. Nøyaktig hvor mye forsøker både forsvarsledelsen og tillitsvalgte å holde tett om utad.
To uker siden
Men mandag denne uken var det to uker siden de maritime P-3C Orion-flyene lyktes med å gjennomføre sitt forrige operative tokt i nordområdene.
Det opplyser forsvarskilder til Aldrimer.no. Årsaken til problemene, skyldes bemanningsutfordringer, herunder også begrenset tilgang til teknikere og annet bakkemannskap.
Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) vil ikke kommentere opplysningene.
«Vi kommenterer (som vanlig) ikke detaljer rundt våre operative kapasiteter», skriver FOH-talsmann og major Brynjar Stordal på e-post til Aldrimer.no
Han legger til:
«Når det gjelder personellsituasjonen, og eventuelle tiltak så er det nok riktig at Luftforsvaret (kopi) svarer ut dette.»
Luftforsvaret har ikke besvart Aldrimer.nos henvendelse.
Flyr for E-tjenesten
Av totalt seks P-3 Orion-fly ved 133 Luftving og 333 Skvadron er det i praksis bare 1-2 fly av typen P-3C som flyr de operative innhentings- og overvåkingstoktene i nord. Av disse to flyene er det spesielt en maskin som er fullspekket med innhentingsutstyr for å kunne drive med ubåtjakt og annet innhentingsarbeid for Norge og NATO.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Dataene som innhentes av Orion-flyene bearbeides av E-tjenesten, normalt ved Forsvarets stasjon Andøya (FSTA), før produktene går videre til militære og sivile beslutningstakere i Norge og NATO-systemet. Rådata av sonaropptak blir også delt med USA.
Les mer: Historien om et etterretningskupp
P-3 Orion-flyene står for noen av Norges aller viktigste leveranser til NATO, gitt at flyene er Norge og NATOs øyne og ører i nord. Flyene er, sammen med E-tjenestens skip Marjata og Eger, samt andre mer stasjonære sensorplattformer, helt avgjørende for at Norge og NATO til enhver tid har et tilfredsstillende situasjonsbilde fra nordområdene.
Orion-flyene driver også med fiskerioppsyn og bistår med søk- og redningsoppdrag, ved behov.
Russisk styrkeoppbygging
At Norges maritime overvåkingskapasitet går ned for telling, kommer på et fagmilitært uheldig tidspunkt, gitt at den russiske Nordflåten øker sin seilingsaktivitet for å kunne følge med på NATOs storøvelse Trident Juncture 2018 som begynner senere denne måneden. Det er pinlig for Norge å ha så mange allierte styrker på besøk i Norge, uten å greie å ivareta en av de aller viktigste nasjonale kapasitetene som Forsvaret har ansvaret for.
I samme periode som Orion-kapasiteten har vært nede for telling, har både Storbritannia og USA hatt hyppige overvåkingsflyvninger i nordområdene, med både P-8 Poseidon fra US Navy, U-2S fra US Air Force/CIA og Sentinel R1-fly fra britiske Royal Air Force (RAF).
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
I denne perioden har Russland også satt sin nye atomdrevne angrepsubåt «Kazan»(K-561) inn i ordinær operativ drift i Nordflåten. Ubåten, som er nummer to av den såkalte Yasen-klassen, er så stillegående at NATO har store problemer med å finne ubåten. Ubåten ble satt inn i operativ drift 25. september i år.
Tillitsvalgte og tillitsmannsorganisasjonene i Forsvaret har gjentatte ganger advart mot det som nå skjer. I sommer besøkte forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen de ansatte på Andøya og lovet strakstiltak for å bøte på konsekvensene av personellflukten. Etter at Stortinget høsten 2016 besluttet å flytte Forsvarets maritime patruljefly (MPA) til Evenes med virkning fra de fem nye P-8 Poseidon-flyene blir operative fra rundt 2024, har over 50 ansatte forsvunnet ut av porten på Andøya flystasjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.