Andøya rakettskytefelt - NRK

Les hele artikkelen her: https://tinyurl.com/y2refu9x

Romeventyret på Andøy

Det har vært krisestemning etter nedleggelsen av flystasjonen. Nå sikter de mot stjernene.

Publisert for 46 minutter sidenfor 46 min siden Oppdatert for 4 minutter sidenfor 4 min siden

Markus Thonhaugen Journalist

Benjamin Fredriksen @BenjfricksJournalist

Mandag 24. september 2018.

Den første raketten som helt og holdent er utviklet og produsert i Norge skal skytes opp fra Andøya i Nordland. Det er en rakett som det er knyttet betydelig spenning til.
Nucleus, som raketten heter, er et resultat av ti års forskning på Nammo. Et konsern på Raufoss som blant annet produserer ammunisjon og våpen.
Hvorfor en våpenprodusent bruker tid på å utvikle sivile raketter, skal vi komme tilbake til. Men lykkes prosjektet vil det gi revolusjonerende muligheter for norsk romforskning.
Det er en unik rakett. Den første i Europa som er utstyrt med en hybridmotor, som både kan utnytte flytende og fast brennstoff.
Raketten skal skytes opp fra rakettskytefeltet til Andøya Space Center, fem kilometer fra Andenes. Mens Nammo har utviklet motoren, er det Andøya Space Center som står for lasten.
Mannen som har ansvaret for lasten, hvor tre tekniske systemer skal testes ut, er avdelingsleder Kolbjørn Blix.
Blix vet at det alltid er en risiko for at det kan gå galt. Det skjer ikke ofte, men det har hendt at raketter har gått i bakken like etter oppskyting. En gang skjedde det få hundre meter fra bebyggelse. I 1995 ble det nesten atomkrig etter en misforståelse med russerne.
Dette prosjektet har det gått prestisje i. I utlandet har forskere uttrykt skepsis mot at Norge skal lykkes med hybride rakettmotorer.
Nå som alt strømmes direkte over nett og øyne verden over er rettet mot Andøya, vil det være en ekstra pinlig affære skulle det gå galt.
Det blåser denne mandagen. For mye til at oppskytingen kan finne sted. Siden det er så mye som står på spill, må værforholdene være perfekte. De må utsette.
På grunn av internasjonale varslingsrutiner har de på seg til fredag på å gjennomføre oppskytningen. Vil de klare fristen?

– Ren henrettelse av lokalsamfunnet

For en utenforstående kan Andøy virke som et ganske forblåst sted. Det første som møter en er et lite kommunesentrum med mange små hus fra 1950-tallet.
Det bor bare i underkant av 5.000 i kommunen, som er den nordligste i Nordland og som består av Andøya og deler av Hinnøya – Norges største øy.
Tettstedet bærer preg av at Forsvaret i alle år har vært kommunens største arbeidsplass. Du trenger ikke lete lenge for å finne en person i uniform. Den militære flybasen har siden 1950-tallet vært selve hjørnesteinen i samfunnet.
Her har luftforsvarets overvåkningsfly av typen Orion vært stasjonert. Men så besluttet Stortinget i november 2016 at flybasen skulle legges ned.
En beslutning som over de neste årene vil radere hvert femte arbeidsplass i kommunen. 300 personer, eller nær 20 prosent av de sysselsatte, mister da jobben.
Høyre og Frp var blant partiene som gikk inn for nedleggelsen, og resultatet var at lokale politikere brøt med eget parti.
Deriblant Frp-politiker og tidligere varaordfører John Hempel i Sortland.
– Det som skjer nå i regionen vår er en ren henrettelse av lokalsamfunnet. Jeg ikke kan være medlem av et regjeringsparti som støtter nedleggelse av flystasjonen, sa han.

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll i Nordland kalte avgjørelsen «katastrofal» for lokalsamfunnet.

– Forsvaret er den største arbeidsplassen, og Andøy har vært en god vert for Orion-flyene i flere tiår. Kommunen vil få en omstilling vi ikke har sett maken til noen gang, uttalte Norvoll.