Dagens basestruktur med seks redningsbaser ble vedtatt av den rødgrønne regjeringen. De mente at det var tilstrekkelig med en base i Bodø og en i Banak for å dekke hele Nord-Norge. Det er jeg og dagens regjering svært uenig med dem i. Derfor etablerer vi nå en ny syvende redningsbase i Tromsø.
Lokaliseringen av en syvende base i Troms har som forventet skapt et engasjement blant lokalpolitikerne. Kritikken avgjørelsen har møtt, og det sterke ønsket om å legge basen et annet sted, bærer preg av at man ikke kjenner til hvordan redningstjenesten fungerer eller hvordan et redningshelikopter opererer. Kritikerne peker på hvor man har plassert andre helikopterressurser, som f. eks luftambulansehelikopterne, men et redningshelikopter kan ikke sammenliknes med et luftambulansehelikopter. Selv om et redningshelikopter løser luftambulanseoppdrag, så er helikopterets primære formål redningstjeneste. Helikopteret er stort og kan redde et høyt antall nødstedte langt til havs, det har en stor besetning for å fly søk- og redning under svært krevende forhold. Andre mindre helikopter kan ikke erstatte dette ansvaret.
16. desember behandlet Stortinget et privat representantforslag der Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsket omkamp om plasseringen av den nye basen. Det var arrogant, ifølge blant annet Senterpartiets Sandra Borch, å ikke lytte - og dermed også følge - hva deres lokalpolitikere mente. La meg være helt tydelig. Regjeringen har lyttet og registrert alle innspill. Det betyr ikke at vi er enige.
For meg har det viktigste vært å følge de redningsfaglige rådene, og det har veid tyngst når avgjørelsen skulle tas. Det er også svært merkverdig at de partiene som kritiserer regjeringen for plassering selv ikke har bevilget en eneste krone til en syvende redningsbase. Det slår meg som mer arrogant å gå imot redningsfaglige råd pga politisk spill.
Jeg ønsker å gjenta de gode grunnene til at valget til slutt falt på Tromsø:
1. De fleste hendelser skjer i og rundt Tromsø. Dette vet vi av erfaring. Antall hendelser i området vil øke. Det er økende cruisebåtaktivitet langs norskekysten i nordområdene og Arktis. Den enorme økningen i skiturisme i og rundt Tromsø vil trolig fortsette. Mye av klatreaktiviteten i Troms skjer på Kvaløya, rett utenfor Tromsø. Det er en økende trend knyttet til toppturaktivitet i landsdelen både sommer og vinter. Denne type aktivitet genererer økning av skader, snøskred og folk som går seg bort.
2. I Tromsø ligger mange av de ressursene som redningstjenesten vil være avhengig av for å fungere tilfredsstillende. Redningstjenesten er bygget opp etter samvirkeprinsippet, og er basert på tett samhandling.
For de fleste komplekse redningsoppdrag har man ressurser som redningshelikopteret må samhandle med i Tromsø. Det er også slik at det i Tromsø er mange ressurser som helikopteret skal ta med seg direkte ut i innsats når alarmen går.
Alvorlig syke eller skadde pasienter skal helst til sykehuset i Tromsø. Tromsø har svært godt traumesenter og vil være førstevalget som destinasjon for en hardt skadet pasient. Tromsø har også betydelig kompetanse på håndtering av sterkt nedkjølte pasienter.
I Tromsø finner man den nordligste gruppen som kan redningsinnsats til sjøs (RITS). Det er en beredskap med spesialtrente brannvesen med eget utstyr for å slukke brann om bord i fartøy i rom sjø. Tromsø brannvesen har også redningsdykkerberedskap, en ekstremt tidskritisk ressurs ved en drukningsulykke. Overlevelsestiden under vann er kort. Skal vi ha håp om å redde liv så kan 15-30 minutter med ekstra flytid skille mellom liv og død.
Fra Tromsø kan et redningshelikopter ta med seg skredressurser fra Røde Kors, Norsk Folkehjelp, og Norske Redningshunder. I Tromsø ligger den nordligste alpine redningsgruppen i Norge. Det er erfarne fjellklatrere som er opplært i et felles metodesett og har trent sammen med redningshelikoptertjenesten - slik at man kan løse teknisk krevende redningsoppdrag i fjellet. Et redningshelikopter er den eneste ressursen som kan ta med store mengder utstyr og flere fjellklatrere ut i et helikopterløft. Og ikke minst er helikopteret alene om å kunne heise folk ut og inn av helikopteret med en redningsvinsj. Dette redder liv på havet og i bratt fjellterreng
Redningshelikoptertjeneste skal også støtte politiet når det er behov for transportbistand i en skarp hendelse. Avstandene er store og en rask opplasting av ressurser fra politiet i Tromsø kan være avgjørende ved en hendelse med pågående livstruende vold.
3. Tromsø ligger ved kysten, som er viktig for oppdrag til sjøs. Dette gir redningshelikoptertjenesten svært gode forutsetninger ved inn- og utflyging under ekstreme værforhold. At kystfiskerne i Troms ønsker basen plassert i Tromsø sier sitt. Det er ikke mange med bedre førstehåndskunnskap til risiko og beredskap langs kysten.
4. I Tromsø er det lettere tilgang til personell og utstyr. Tromsø er en attraktiv by som tiltrekker seg og holder på kompetanse. Dette vil kunne bidra til en stabil personellsituasjon og økt tilgang på personell på kort varsel. Tromsø har mange flyog båtavganger, det betyr rask tilgang på personell og reservedeler.
Alle disse grunnene, og flere, har ført frem til avgjørelsen om å legge basen til Tromsø. Tromsø gir den beste beredskapen, samlet sett. Tromsø setter redningshelikoptertjenesten og hele beredskapskjeden i nord best i stand til å redde flest liv. Å sette disse hensynene til side er uaktuelt.