Helikopter - NH90 skandalen bør få mer oppmerksomhet - Nationen

 Her på bloggen har dette vært omtalt ved flere anledninger. Nylig avgåtte forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, har mange skandaler bak seg, men politikerne tør ikke røre Forsvaret. Hans karriere ble innledet med Kebnekaiseulykken med tap av fem liv. Det var eklatant mangel på såkalt "oversight" som ble gjentatt med KNM Helge Ingstad ulykken. NH90-kjøpet kunne vært stoppet på et tidlig tidspunkt, men nei nei, her sto nemlig prestisje på spill. Kjøp- og byggingen av KNM Maude er et annet eksempel på manglende oversikt. Fartøyet er enda ikke fullt operativt. Flyttingen av 333 skv, fra en helt brukbar flyplass til Evenes som er særdeles trang og har vanskelige operative forhold, er nok en skandale, men politikerne hvor er de? (Red.)

Helikopter-skandalen: Forsvarets skjulte kostnadsbombe

Tolv år etter at Forsvarets NH90-helikoptre skulle vært operative lar det fortsatt vente på seg. På to år har kostnadsrammen også økt med 400 millioner kroner – uten at driftskostnadene er regnet inn.

 

Helikoptermønstring med NH90- helikopter om bord på KV Andenes. Fortsatt er det usikkert hva det vil koste å drifte det nye helikopteret. Foto: Helene Synes/ Forsvaret

 Henrik Heldahl, Ola Karlsen

Publisert: 07.10.20, 13:11

| Oppdatert: 07.10.20, 15:22

For snart tyve år siden ble det inngått avtale om kjøp av 14 NH90-helikoptre til Kystvakten og Marinen. Disse skulle opprinnelig ha vært på plass innen utgangen av 2008.

Først i 2017 ble det første helikopteret i endelig versjon mottatt. Og fortsatt har ikke den italienske leverandøren – Nato Helicopter Industries (NHI) – ferdigstilt de tre siste.

Den operative støtten til Kystvakt og Marine er «framleis marginal», og forsinkelsene «har hatt konsekvensar for den evna Marinen og Kystvakta har til å løyse sine oppgåver», heter det i regjeringens nylig framlagte forslag til statsbudsjett.

– Det er en tragedie, sier Liv Signe Navarsete (Sp) om NH-90-skandalen.

– Det er til å bli deprimert av, sier hun hoderystende til Nationen etter fremleggelsen av forslaget til statsbudsjett.

Økt 400 millioner

Her fremkommer det også at kostnadsrammen har økt med 400 millioner kroner siden Riksrevisjonen i 2018 undersøkte anskaffelsen og innfasingen av disse maritime helikoptrene.

Les også: Bakke-Jensen vil ikke si hvem som ba ham søke jobb

I siste statsbudsjett er prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme 8,4 milliarder kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

Men anskaffelseskostnaden vil i et lengre tidsperspektiv ha mindre betydning enn andre logistikk-faktorer. I et slikt utviklingsprosjekt er det levetidskostnadene som blir viktigst.

For to år siden fastslo Riksrevisjonen også at kostnadene for å anskaffe NH90 ikke ser ikke ut til å bli vesentlig endret fra hva som ble avtalt ved kontraktsinngåelsen i 2001.

De mente den samlede investeringskostnaden for helikoptre og tilleggutstyr, kostnader for bygg og anlegg, tilpasninger av fartøy med mer, samt driftskostnader i innfasingen av NH90, da utgjorde vel 11 milliarder kroner.

Gjentar forklaring

I 2021-budsjettet heter det nå at «de største utfordringene på kort sikt er anskaffelse og leveranse av et tilstrekkelig volum av reservedeler for å understøtte driften av NH90».

I 2018 analyserte også Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) anskaffelsen, og de kom fram til at det ville bli vesentlig dyrere å drifte NH90-helikoptrene enn forutsatt i gjeldende langtidsplan.

Les også: Koronautbruddet sender Norge nærmere Nato-mål

I neste års statsbudsjett heter det at «Forsvarsdepartementet arbeider aktivt med alternative driftsmodeller for å redusere det estimerte utgiftsnivået».

Det er eksakt samme ordlyd som ble brukt i regjeringens forrige forslag til statsbudsjett, som altså ble levert for ett år siden.

Skylder på korona

Forsvarsdepartementet gir nå korona-pandemien deler av skylden for de siste forsinkelsene:

«Koronapandemien som rammet Nord-Italia særlig hardt forsterker denne utfordringen. De seks helikoptrene som er levert i foreløpig versjon skal oppgraderes til endelig versjon og skal etter planen være ferdig oppgradert i løpet av 2022. Også dette arbeidet har blitt negativt påvirket av koronapandemien og leveranseplanen kan bli påvirket».

I det forrige budsjettet kunne man ikke benytte dette som forklaring på at de siste helikoptrene som etter planen skulle vært levert innen utgangen av 2019, fortsatt lot vente på seg.

Da nøyde man seg med å håpe at «leveranse av det siste helikopteret forskyves til første kvartal i 2020, samt at det er varslet risiko for at også leveransen av det nest siste helikopteret vil forskyves inn i 2020».

Også innfasingen av helikopteret er forsinket, selv om den operative treningen som skjer sammen med fregattene skal ha gode resultat. Men likevel klarer man ikke å levere det antallet flytimer som det er behov for.

Problemene påvirker også anskaffelsen av nye lettvekttorpedoer som skal kunne benyttes av fregattene, NH90-helikoptre og P-3C Orion maritime patruljefly. Samtlige torpedoer er levert, men integrasjon mot NH90 og helikopterfartøyene gjenstår fortsatt.

Usikkert driftsbudsjett

Hvilke effekter dette vil ha på driftsbudsjettet til Luftforsvaret er usikkert. I statsbudsjettet foreslår man å styrke dette, blant annet på grunn av problemene med NH90, men også kostnader knyttet til utfasingen av F-16 (og innfasing og drift av det nye kampflyet F-35).

Da Riksrevisjonen undersøkte prosjektet slo man fast at «driftskostnadene blir svært høye», og at vedlikeholdsbehovet for den foreløpige versjonen av helikoptret var «15 ganger større enn opprinnelig forutsatt for den endelige versjonen» og at tall fra land som har hatt den endelige versjonen av NH90 tydet på at vedlikeholdsbehovet «vil fortsette å være høyt og at driftskostnadene blir tilsvarende høye».

Riksrevisjonen fryktet at driftskostnadene ble så høye at det ville påvirke antall flytimer, noe som er nøkkelen til effektiv bruk av denne kapasiteten.

I forslaget til statsbudsjett heter det om status for anskaffelsen og innfasingen av NH90 i Forsvaret: «Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2021 med videre oppfølging av vedtaket».