SAS vil søke Norge om lånegaranti likevel: – Vi må forberede oss på veldig lav etterspørsel
SAS har lenge vegret seg for å låne mer penger enn nødvendig for å komme seg gjennom coronapandemien. Situasjonen er likevel så krevende at selskapet nå vil banke på døren til den norske stat.
Konsernsjef Rickard Gustafson i SAS
– Vi er ikke naive og vi må forberede oss på veldig lav etterspørsel fremover. Vi varsler nå at vi vil søke om 1,5 milliarder kroner i lån under den statlige norske garantiordningen, sier konsernsjef Rickard Gustafson i SAS til E24.
Resultatene viste et historisk underskudd på 10,6 milliarder norske kroner før skatt, etter et år der coronapandemien har sendt passasjertallene i fritt fall og sørget for at kassene til flyselskapene har blitt tømt i høyt tempo.
Den norske regjeringen har så langt ikke ville stille med frisk egenkapital til norsk luftfart. Regjeringen og Stortinget har så langt tilbudt og vedtatt avgiftskutt, innkjøp av ruter fra flyselskapene og de har tilbudt statlige lånegarantier på 6,0 milliarder.
Finansdepartementet har allerede gjort en avsetning på 100 prosent for garantiordningen i revidert budsjett – de legger altså til grunn av man aldri får igjen de seks milliardene som stilles i garantiordningen.
Regjeringen varslet i november at søknadsfristen for garantiordningen blir forlenget nok en gang, til utgangen av juni neste år.
- Norwegian har allerede brukt sin kvote på 3,0 milliarder som et ledd i den første redningspakken selskapet gikk vedtatt i mai
- Widerøe har varslet at de vil låne 500 millioner under ordningen
- SAS ble tildelt en kvote på 1,5 milliarder, som selskapet har vegret seg for å bruke – før nå.
Historisk underskudd i SAS: 10,6 milliarder i minus før skatt
– En buffer
Nyheten understreker hvor alvorlig situasjonen er i luftfarten og SAS, selv etter at selskapet nylig fikk sprøytet inn 12 milliarder svenske kroner i frisk kapital i en krisepakke.
– Vi ser dette litt som en reserveplan, for å sikre oss en buffer. Hvem vet hvordan etterspørselen og markedet vil se ut fremover, det er rett og slett veldig krevende å vite. Derfor må vi sikre at vi har tilgang på nok likviditet, sier Magnus Örnberg, ny finansdirektør i SAS.
– Vil dere bruke hele rammen dere tilbys i Norge på 1,5 milliarder?
– Vi forhandler vilkårene for dette med norske myndigheter akkurat nå, men trolig vil vi bruke hele rammen, sier Örnberg.
I tillegg til den norske lånegarantien vil SAS også vurdere «ytterligere alternativer» for å styrke likviditeten.
– Vi går ikke ut med hvor stort det eksakte beløpet kan bli, men det er reelle beløp. Samtidig er det også sånn at vi ikke vil hente mer likviditet enn det vi tror vi trenger, sier Örnberg.
– Men den alternative kilden til likviditet vi ser på er flyfinansieringen, fortsetter han.
Finansdirektøren sier at SAS fortsatt ønsker å ha både leasede og eide fly, men at balansen mellom den altså kan justeres for å få en mest mulig effektiv fordeling. Ved å selge og lease tilbake fly kan SAS frigjøre penger.
Norwegians nye kriseplan: Vil hente inntil 4 milliarder i friske penger
– Den risikopremien får vi bare ta
SAS takket i mai ja til lånegarantien med en ramme på 3,3 milliarder som ble tilbudt av Sverige og Danmark. Dette lånet ble tilbakebetalt i SAS’ fjerde kvartal, etter at selskapet fikk på plass sin store redningspakke.
En av hovedårsakene til at SAS så langt har takket nei til den norske ordningen, har vært pantevilkårene. En annen årsak er prisen staten skal ha.
Opprinnelig krevde nemlig den norske staten at de måtte få lik panterett som de private garantistene. Sverige og Danmark gikk imidlertid med på sekundærpant, noe som gjorde at SAS kunne låne penger i deres ordning.
Dette var aldri noe problem for Norwegian, fordi de private garantistene ikke stilte krav om pant. Det gjorde de hos SAS, men siden flyene allerede er belånt hadde ikke SAS noe mer pant å stille, påpekte daværende finansdirektør Torbjørn Wist i mai.
Den norske regjeringen foreslo endringer i ordningen, og imøtekom dermed noen av innvendingene.
– Dere har tidligere vært skeptiske til å låne mer enn nødvendig, og dere har vært skeptiske til flere av vilkårene og kostnadene ved den norske garantiordningen. Likevel vil dere nå altså ta den?
– Ja, og det er ikke billige penger vi skal låne. Men ser man på det relativt sett opp mot andre alternativer, så er dette et lån som er garantert av en bunnsolid aktør – den norske stat. Det betyr at renten er lavere enn det vi ellers ville fått i markedet, sier Gustafson.
– Så den risikopremien vi må betale får vi bare ta, hvis vi trenger mer likviditet, fortsetter han.
– Det er litt høyere risikopremie i den norske garantiordningen, men til gjengjeld er den 100 prosent garantert av staten mot 90 prosent i den svenske og danske, sier Örnberg.
Fryktelig dyrt gullkort med SAS-kjøp
Tror pengene holder hjulene i gang gjennom krisen
Pengene som SAS nå vil søke om å få låne med norsk statsgaranti, kan bli viktige for å holde SAS i luften hvis krisen forverrer seg i bransjen.
Da SAS i slutten av september fikk kreditorenes og aksjonærenes godkjenning for den foreslåtte krisepakken var SAS-sjef Rickard Gustafson klar på at de 12 milliardene skulle holde hjulene i gang frem til 2022.
SAS anslår nemlig at både 2020 og 2021 blir svært krevende år, og at det først er fra sommersesongen 2022 og utover at man vil se et mer «normalisert» marked.
Vintersesongen er tradisjonelt preget av lavere trafikk og underskudd i bransjen uansett, og med coronapandemien på toppen tror man derfor ikke på noen store overskudd i overgangen 2021 til 2022, selv om folk har fått vaksiner.
At SAS nå vil søke om enda mer lån, er et tegn på at selskapet forbereder seg på at situasjonen kan bli verre enn man anslo i våres da redningspakken ble utformet.
– Vil dere klare dere til 2022 med redningspakken som er vedtatt, eventuelt supplert med 1,5 milliarder statsgaranterte lån fra Norge?
– Det er vår bestemte oppfatning. I de vurderingene vi gjorde i våres la vi til grunn et veldig svakt 2020, et fortsatt svakt 2021 og en slags normalisering i 2022. Det gjelder fortsatt, sier Gustafson nå.
Det lukter konkursløsning også for norske Norwegian
Brenner milliarder
De lave passasjertallene og fallet i inntektene har ført til at SAS og andre flyselskaper «brenner» penger i et høyt tempo.
Selv om SAS har kuttet kraftig i bemanningen (5.000 stillinger er kuttet i år) og tatt andre grep, er det ikke nok.
SAS-regnskapet viser at selskapet startet august måned med 6,2 milliarder kroner på konto og endte med 10,2 milliarder. Økningen skyldes pengene fra redningspakken som har kommet inn.
Redningspakken er i all hovedsak bokført i kvartalet, med noen få små unntak, bekrefter finansdirektør Magnus Örnberg.
Selskapets regnskap viser at den løpende driften gikk 2,9 milliarder kontantmessig.
SAS påpeker samtidig at 1,0 milliard gikk ut til å betale refusjoner til kunder som har fått kansellert eller avbestilt turene sine. Dermed står det igjen 1,9 milliarder i kvartalet som løpende tap på driften, eller drøye 633 millioner i måneden.
Tidligere i år har SAS sagt at de forventer at de vil «brenne» 500 til 700 millioner kroner i måneden på driften under pandemien. Det målet sier ledelsen at de fortsatt står på.
– Vi forventer en svakt kontantstrøm fra driften i første kvartal 2021 (november 2020 til og med januar 2021, journ.anm.) grunnet lav etterspørsel i vintersesongen, kombinert med økende refusjoner, sier Gustafson.
– Får dere «kontant-brenningen» ytterligere ned mot 500 millioner frem mot sommeren?
– Vi går ikke ut med en spesifikk prognose på det utover det vi har sagt. Det kommer av usikkerheten som er i markedet. Titusenkronersspørsmålet er jo når markedet tar seg opp, sier Örnberg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.