Helikopter - Aftenposten hadde denne artikkelen i går - Aftenposten

Denne saken er sendt meg av min korrespondent på Skøyen. 

Rune Andersen er komiker. Saken er ikke komisk, men tragisk. På grunn av Forsvarets stahet; "kan ikke ha helikopter som ikke kan flyte", og at en bare måtte ha dette NSHP underverket, ble det en fiasko.  KNM Helge Ingstad, som er nevnt under, har svakheter som har betydning, kan en lese. Kjøp av NH90 og tap av fregatten, skjedde på Haakon Bruun-Hanssens vakt. Når en leser det som står under ser en umiddelbart at Forsvaret ikke er godt nok organisert til å ta i bruk avanserte våpensystemer. Det er fæl lesning, og det hele virker veldig amatørmessig. Jeg mener veldig sterkt at NH90 prosjektet må sees på som et tapt prosjekt, og en må gå til innkjøp av solid, gjennomprøvet utstyr som Black Hawk og Sea Hawk. Snakk med svensker og dansker om dette; de har valgt fra NH90 og gått for Sikorsky. Saken er også et varsko til politikerne som må følge med i timen når det skal velges nytt helikopter til Hæren. DETTE ER EN ADVARSEL! (Red.)

NH90

Nå står Norges kamphelikoptre på bakken igjen

Det er 20 år siden Norge bestilte 14 helikoptre med navnet NH90 til sjøforsvaret. Det første dukket opp på prøvetur i 2002. Planen var at alle 14 skulle være i full tjeneste om bord på kystvaktfartøyet og fregatter i 2008. På kystvaktskipene skulle de bidra til livredning og fiskerioppsyn. På krigsskipene skulle de spore opp russiske ubåter.

Nå har Norge mottatt 11 helikoptre, men fortsatt er ingen av dem satt i tjeneste som planlagt. I perioder har enkelte helikoptre vært midlertidig om bord på enkelte skip.

Sjefen for Sjøforsvaret, Rune Andersen, konstaterer at det er lite sannsynlig at NH90-helikoptre er fullt operative på alle fartøyer før mot midten av 2020-tallet. Og nå har det dukket opp nye problemer.

Fire grunner til mer trøbbel

Det er fire vidt forskjellige årsaker til at helikoptrene igjen møter motstand, og til at de vil trenge mer penger. Penger som skal brukes mens helikoptrene står på verksteder og ikke er ombord på Sjøforsvarets fartøyer.

1. Vedlikehold og reservedeler

I november ble samtlige NH90 helikoptre satt på bakken. Helikoptrenes største problem nådde en ny topp; et enormt behov for vedlikehold og forbruk av reservedeler. Et større arbeid ble satt i gang for å rette opp feil, planlegge vedlikeholdet og rydde opp i hvem som har ansvar for hva.

Oberstløytnant Stine Barclay Gaasland i Luftforsvaret forklarer:
Vedlikeholdsavdelingen på Bardufoss har meldt fra om et stort antall avvik. NH90 er et høyteknologisk helikopter med avanserte sensorer og systemer som spiller sammen. Vedlikeholdet er komplisert fordi det planlegges både etter kalenderen og etter antall flytimer. I følge Gaasland har arbeidet vært vellykket. Etter planen skal NH90-helikoptrene i luften igjen i løpet av uken som kommer. 

2. Problemer på samarbeidsskipene

De norske fregattene skal drives i samspill med helikoptrene. Når dette skjer, svekkes evnen til å spore opp og bekjempe ubåter kraftig. Men lørdag omtalte Aftenposten et annet problemer som senker slagkraften; skipenes andre verktøy for oppsporing av ubåter, en såkalt slepesonar, befinner seg for tiden bak en luke som er sveiset igjen. Tester etter havariet med KNM Helge Ingstad har vist at disse lukene ikke tåler vanntrykket de skal ha.

3. Maskinene må oppgraderes

Til tross for at de i liten grad har vært i bruk planlegger Forsvarsdepartementet en stor oppgradering av helikoptrene. Det går frem av et brev fra Forsvarsdepartementet.

4. Koronautfordringer

Koronaviruset har forsinket leveringen av både helikoptre og deler.

- Det er en stor svakhet for oss at vi ikke har helikoptre på fregattene. Det sier     Rune Andersen, sjef for Sjøforsvaret.

- Skipene er på alle måter bygget for å ha helikoptre om bord. ikke minst er de viktige med tanke på ubåter. Vi er avhengig av helikoptrene for å få det vi kaller en rekkeviddefordel mot ubåter, noe som er elementært i antiubåtkrigføring, sier han. Uten helikoptre når fregattenes våpen kortere enn ubåtenes.

Til en viss grad får fregattene trent med sivile helikoptre, og med andre lands sjøhelikoptre under fellesøvelser med allierte.

Må oppgraderes

I høst kom regjeringen med egen oppsummering av status for NH90. Her står det at Norge har mottatt 11 av 14 helikoptre, og at seks av disse er levert i en "foreløpig versjon". De må oppgraderes for å kunne brukes som planlagt. De tre siste skal etter planen leveres før sommeren 2021.

Men i de 20 årene som har gått har produsenten hele tiden arbeidet for å gjøre dem mer avanserte. Og for at de  skal bli mer effektive når de brukes sammen med allierte styrker.

Brevet konkluderer: "Det er behov for å gjennomføre oppgradering på NH90 for å kunne opprettholde funksjonaliteten og operativ kapasitet NH90". Forsvarsdepartementet omtaler en smørbrødliste av avanserte nyvinninger som omfatter utstyr for:

1.       Bedre identifisering av venn og fiende

2.      Bedre kontroll med helikoptrenes posisjon

3.      Bedre navigasjon

4.      Bedre kommunikasjon med bedre kryptering og bedre forbindelse til kommunikasjonssatelitt

5.      Bedre sonar utstyr til å spore ubåter

6.      Bedre kommunikasjon med allierte under oppdrag

Per-Thomas Bø er talsperson for forsvaret, understreker at oppdateringene ikke er vedtatt. Og at den skal gjennomføres først mot slutten av 2020-tallet. Han ønsker ikke å si noe om hva oppgraderingene vil koste.

Andøya juni 2012 - Foto: Per Gram