Avinor jobber med ubemannede passasjerfly - Avinor

I sin forsvarsstudie av 2007 skrev forsvarssjef Sverre Diesen at Norge ikke skulle befatte seg med droner. "Noen" var både overrasket og en smule forbanner over det, og Flyoperativt Forum tok øyeblikkelig opp hansken og arrangerte sin egen internasjonale dronekonferanse i 2007, og i 2008. UAS Norway oppsto i kjølvannet til disse. Nå går det omsider rett vei her med flere veletablerte dronebedrifter og Forsvaret er engasjert i NATOs prosjekt med Global Hawk på Sigonella. Avinor jobber med saken samt med luftrommet, hvordan skal det se ut når UAM løsninger materialeiserer seg? Mange jobber med dette nå, men regelverket, spesielt sertifiseringskrav, ligger etter i utviklingen, noe som er vanlig. Det som fremkommer under virker ikke så lite optimistisk, et 10-års perspektiv er mer realistisk enn i morgen.... (Red.)

KOLLEKTIVTRAFIKKEN STÅR FORAN ET LØFT: UBEMANNEDE PASSASJERDRONER ER PÅ VEI

Du trodde kanskje fly-taxi tilhørte science fiction-sfæren? En rask prat med menneskene bak Avinors droneprogram avslører at fremtiden er mye nærmere enn man kanskje skulle tro.

This page is only available in Norwegian

 

En luftfartsrevolusjon – ikke om 20 år, men i morgen

- Dette er et paradigmeskifte i luftfarten. For kort tid siden trodde vi det stoppet ved små, personlige droner som folk skulle bruke til å ta bilder av hus og hage med. Nå tar det av. Og det skjer ikke om 20 år, men «i morgen». 

Det sier Hanne Beate Laugerud. Hun leder for tiden Avinors droneprogram – et konsernovergripende program som hun kaller et av deres viktigste strategiske initiativer. Hun har tatt med seg de tre som kjenner droneprogrammet best: Mats Gjertsen, Christian Øgaarden og Terje Orskaug. 

Alle fire har stilt opp til intervju vel vitende om at de skal fortelle om noe  som sannsynligvis vil gi deg bakoversveis. Nemlig droner, nærmere bestemt eVTOLs, som skal frakte mennesker – uten piloter. 

– Hvis det vi tror viser seg å være riktig; at de er her om rundt regnet fem år, da har vi det ganske travelt med å tilrettelegge for at dette skal kunne fungere på en trygg og sikker måte. Det foreligger planer om å lansere de første kommersielle eVTOLs allerede under OL i Paris i 2024. Det gjenstår å se om de får det til, men det er nok uansett ikke lenge til de er i luften. Heller ikke i Norge, sier Laugerud. 

Hun påpeker også at luftrommet er et allerede gjennomregulert og etablert forhold. Om få år skal altså eVTOLs og dronepiloter frakte mennesker og flere hundre kilo gods, og de skal blande seg med pilotene fra SAS og Norwegian. Når folk så blir tryggere på dronene, og alt er testet og beviselig like trygt som flytransport, vil de ubemannede dronene dukke opp. Travle dager i Avinor, med andre ord. 

 

Virkeligheten overgår (science) fiksjonen

– Det som var Science Fiction for få år siden er på vei til å bli en realitet, supplerer Christian Øgaarden entusiastisk. 

Han og Terje Orskaug jobber i infrastruktur-prosjektet i droneprogrammet. Der utredes mulighetene Avinor har for å ta en posisjon i utviklingen på bakken – primært knyttet til lufthavner, men også til eVTOLS og andre eventuelle avgangs- og landingsplattformer for dem. Også Øgaarden og Orskaug ser for seg en lysende fremtid, riktignok etter at en hel del hindere har blitt forsert og utfordringer har blitt løst, og det raskt.  

– Det handler om en ny type mobilitet: Det handler om hvordan vi forflytter oss i samfunnet, kanskje aller helst lokalt og regionalt. Det handler om Norge som et land med dype fjorder, høye fjell og spredt bosetning, og om muligheten til å se på mobilitet i disse områdene på en helt ny måte, sier Øgaarden og legger til:  

– Det handler om hvordan logistikksektoren distribuerer til øysamfunn og kystsamfunn, hvordan oljesektoren kjører logistikken sin ut til plattformene, hvordan vi tenker akuttmedisin og i ytterste konsekvens om hvordan vi selv forflytter oss.

Droneprogrammets mål

Den overordnede målsettingen for Avinors droneprogram er at de skal ha implementert et landsdekkende system for luftromstyring innen 2025. I tillegg skal de utvikle en forretningsmodell for infrastruktur som skal understøtte introduksjonen av droner og eVTOLs i luften og på bakken. Programmet er delt i fire ben. Mats Gjertsen sitter på to av dem: «Ninox Drone» – som er Avinors system for ubemannet trafikkstyring, eller UTM (Unmanned Traffic Management) på engelsk. I tillegg jobber han med detektering av uregistrerte droner. 

Ninox Drone-appen gjør det allerede enkelt å vite hvor du kan, og ikke kan, fly droner i nærheten av de 17 største av Avinors flyplasser. Neste steg av utviklingen er mer komplisert. 

– Ninox Drone skal løse utfordringen med å integrere et stort antall droner i luftrommet – et allerede gjennomregulert felt, som det er vanskelig å navigere i, forklarer Gjertsen. 

Noen regler til slutt – som allerede er på plass, og skal følges

Ettersom Avinors samfunnsoppdrag er å legge til rette for at luftfart kan eksistere på en trygg og sikker måte i Norge, ønsker de noen grunnleggende regler for droneoperatører med i artikkelen. Som seg hør og bør: Flyr du for eksempel en drone inn i området rundt en lufthavn uten forhåndsavtale, må de stoppe flytrafikken. 

Avinor Flysikring, som har ansvaret for lufttrafikktjenesten i Norge, ønsker derfor å minne om fem enkle regler:

1. Du skal alltid kunne se dronen og fly den på en hensynsfull måte. Aldri fly i nærheten av ulykkessteder.
2. Ikke fly nærmere enn 5 km fra lufthavner med mindre annet er avtalt (man kan søke tillatelse via appen Ninox Drone).
3. Ikke fly høyere enn 120 meter over bakken.
4. Ikke fly over festivaler, militære områder eller sportsarrangementer. Hold en avstand på 150 meter.Ta hensyn til andres privatliv. Husk reglene for bruk av foto og video av andre personer.

Regelverket i sin helhet er tilgjenglig her