Flyparkering Gardermoen - Fra TU

I etasjen under der flygelederne sitter finner man flyparkering-avdelingen. Så fort et fly er forsinket skapes en dominoeffekt som gjør at de ansatte her er nødt til å improvisere for å få best mulig trafikkflyt. Foto: Joakim Westher Andersen

OSLO LUFTHAVN GARDERMOEN

Bli med til dem som bestemmer om flyet ditt går fra sagnomsuste gate 19

Slik er hverdagen til dem som jobber med flyparkering på Oslo Lufthavn.

Av  Peder Qvale

Publisert 19. februar 2015 kl. 19:45

 

I fjor sommer opprettet Vibeke Hay Wold fra Trondheim Facebook-gruppen «For oss som hater gate 19».
Det er det tydeligvis mange som gjør: I skrivende stund har gruppen 4619 medlemmer. Irritasjonen bunner i den lange gåturen til Pir Syd, bedre kjent som gate 19 på Oslo Lufthavn.
Turen tar omtrent ti minutter fra sikkerhetskontrollen, som er opptil dobbelt så langt som til flere av de andre gatene.
 

Tilfeldig

Både de som skal til Nord-Norge og Trøndelag har hevdet at de oftest havner der, men seksjonsleder Tomas Eriksson ved flyparkering sier det er ruteplanene til flyene som avgjør hvorvidt de blir satt opp på gaten eller ei.
– Vi er overrasket over hvor mye oppmerksomhet saken har fått. Jeg kan personlig love at hvilke fly som havner på gate 19 ikke har noe med destinasjonen å gjøre, sier han.
Han forklarer at det er den såkalte liggetiden som avgjør hvilken gate flyet blir parkert ved og hvilken gate det får ved avgang.

 

– Skyldes ruteplanen

Hvis flyet for eksempel kommer inn tidlig på morgenen og ikke skal reise videre før på kvelden, får det ikke parkere på gater ved hovedterminalen – noe som gjør det mer sannsynlig at det havner på den omstridte gaten.
– For de som reiser ofte, med samme fly på samme tidspunkt, kan det oppleves som at de alltid havner på Pir Syd. Men det skyldes ruteplanen til flyet og ikke mine kollegaer i tårnkabinen, sier Eriksson. 

Mer hektisk i byggeperioden

Som mange har fått seg, pågår det et stor utbyggingsprosjekt på hovedflyplassen akkurat nå. Kapasiteten skal økes til 30 millioner passasjerer, et 11,4 milliarder-prosjekt som skal være i mål våren 2017.
Mange av de ansatte merker dette, også de som jobber i flyparkering-avdelingen.
– Vi har litt færre oppstillingsplasser nå, og samtidig får vi mange fly inn til terminalen samtidig. Vi er altså nødt til å trykke enda flere inn. Det gjør at vi får litt flere sene gatebytter, som betyr at vi må følge med enda mer. Hvis det blir en liten forsinkelse, må vi bytte oftere. Tidligere var det litt lettere fordi vi hadde flere oppstillingsplasser, sier Eriksson til Teknisk Ukeblad.

Puslespill

Eriksson og kollegene jobber i etasjen under flygelederne og utgjør arbeidsgruppene vi sjelden hører noe om.
Hovedoppgaven er å holde styr på et puslespill som endrer seg kontinuerlig på grunn av fly som lander for sent eller drar for sent.
– Vi arbeider med små marginer. Er et fly forsinket ut fra gate skaper det en dominoeffekt. I planene våre er gaten allerede reservert for et ankommende fly, og da må vi stokke om hvis gaten ikke er ledig. Vi har som mål å ha minimale endringer de to siste timene før avgang, men det er ofte tett opp mot avgang at gatebyttene kommer, forklarer seksjonslederen.

Prøver å skape effektivitet

Flyparkeringsgjengen forsøker hele tiden å få puslespillet til å gå opp slik at passasjerer ikke trenger å forflytte seg over store avstander i terminalen.
– Vi gjør alt vi kan for å endre til en nærliggende gate. Vi bytter selvfølgelig ikke fra 19H til gate 9 kun noen minutter før boarding. Vi arbeider for å få flest mulig fly til hovedterminalen, sier Eriksson.
– Hva er det som gjør flyparkering interessant å jobbe med?
– Det som er artig er at vi har en stor påvirkningsmulighet på trafikkflyten. Vi kan gi reisende og handlingsselskaper en god dag eller dårlig dag, som betyr at vi har en viktig jobb. I tillegg er det hele tiden forandringer i denne jobben, og det er moro, sier han til Teknisk Ukeblad.