Unikt masterstudium i luftfart – nå på vingene
28.11.19 Trude Haugseth Moe
Nå kan også flygere ta mastergrad. UiT har Norges eneste offentlige trafikkflygerutdanning og tilbyr fra høsten 2020 masterutdanning i luftfartsvitenskap.
For flygere
Trafikkflygerutdanningen ved UiT ble etablert for over 10 år siden. Dette er Norges eneste offentlig finansierte bachelorutdanning som gir trafikkflygersertifikat. Nå har fagmiljøet endelig fått på plass et mastertilbud for sine uteksaminerte kandidater.
– Vi er stolte over endelig å kunne tilby både egne kandidater og andre flygere i Norge et masterstudium, sier faglig ansvarlig, professor Vegard Nergård.
Målgruppa for studiet er altså i tillegg til egne kandidater, også piloter som har sitt daglige arbeid i flyselskaper. Siden mange piloter i Norge ikke har bachelorgrad, har UiT tilrettelagt en kvalifikasjonspakke slik at disse skal kunne starte på masterprogrammet.
Forventes mer luftfart i nord
Det forventes mer luftfart i nord som følge av økt næringsaktivitet. Luftfarten har en sentral rolle i nord, både i form av rednings- og helsetjeneste, beredskap, miljøovervåking og øvrig logistikk.
Geir Nedregård er hovedansvarlig for opplæringen av piloter som flyr Boeing 737 i SAS. Han har delstilling ved UiT og har hatt en viktig rolle i arbeidet med masterprogrammet.
– Etableringen av et vitenskapelig masterprogram i luftfart ved UiT vil være et meget viktig bidrag for å sikre rekruttering og utdannelse av fremtidige operative ledere i flyselskap og luftfartsorganisasjoner med spesiell kompetanse for operasjoner i nordområdene, sier Nedregård.
Flysikkerhet i polare strøk
Studentene vil lære mer om teknologi og sikkerhet i en operativ kontekst. Det vil være særlig fokus på utfordringer knyttet til luftfart i polare strøk.
– Det er ingen tvil om at operasjon av fly og helikopter i polare strøk er utfordrende og stiller høye krav til pilotenes ferdigheter, teknologiske løsninger, kompetanse, ledelse og organisering, sier Vegard Nergård.
Tverrfaglig
Luftfart er et tverrfaglig fagfelt og i studiet vil en belyse luftfartspsykologi, luftfartsteknologi, trening og læring, ledelse og organisering. Fokuset på klimautfordringene knyttet til luftfart vil belyses. Det vil også økt bruk av droner.
– Målet er å gi studentene en overbyggende og helhetlig innsikt i de utfordringene som dagens og fremtidens luftfartsoperasjoner vil måtte håndtere, sier professor Rudi Kirkhaug, som også var en av initiativtakerne til trafikkflygerutdanningen.
Tett samarbeid
Studiet er et resultat av tett samarbeid med sentrale aktører i norsk luftfart.
Stig Næsh, tidligere administrerende direktør i Lufttransport AS, har også vært sentral i arbeidet med å etablere masterutdanningen.
– Det er med stor fornøyelse at vi nå kan fortsette det arbeidet, som norsk luftfart og NHO-Luftfart har bakket opp om siden starten i 2014, sier Næsh.
– Det blir den mest relevante luftfartsvitenskapelige videre utdanning i Norden med fokus på både teori og praksis fra operasjoner, særlig i polare strøk, legger han til.
De involverte forteller at de har fått uvurderlig drahjelp fra Utenriksdepartementets nordområdesatsing (Barents 2020) i arbeidet med å utvikle masterprogrammet og for å kunne tilby enkeltemner som et etter- og videreutdanningstilbud de siste to årene.
Stolt rektor
Rektor ved UiT, Anne Husebekk, setter også pris på at mastergraden for flygere er på plass.
– Vi vet at der er behov for godt kvalifiserte kandidater i luftfart, og jeg er glad og stolt over at UiT nå kan tilby et helhetlig utdanningsløp også for flygere. UiT skal bidra til å utdanne kandidater som et godt rustet for framtidens muligheter og utfordringer i luftfartsnæringen, sier Husebekk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.