Helikoptertypen, som Norge valgte bort, er omtalt her den 22. (Red.)
NAVAL STRIKE MISSILE – HELICOPTER LAUNCHED
60 år etter Pingvin-raketten: Indisk-amerikansk helikopteravtale kan være gull verdt for Kongsberg
Av Per Erlien Dalløkken
Testskyting av Penguin fra en norsk missiltorpedobåt (MTB). (Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret)
Sikorskys MH-60R-leveranse til India kan åpne for en helikopterversjon av NSM-missilet
14. mai ble det klart at India bestiller 24 MH-60R-helikoptre fra amerikanske Sikorsky.
Morselskapet Lockheed Martin skal levere tre av helikoptrene først til US Navy og deretter 21 helikoptre direkte til India som primært skal bruke dem til ubåtjakt.
Kontrakten, som er verdt cirka 900 millioner dollar, har også stor relevans for norsk forsvarsindustri. Årsaken er at den indiske bestillingen kan bli en døråpner for en helikopterversjon av kongsbergmissilet Naval Strike Missile (NSM).
Helikoptre uten våpen foreløpig
Da det amerikanske utenriksdepartementet for litt over et år siden godkjente salg av helikoptre og våpen til India, kom det fram at det var ønskelig å klargjøre Seahawk-helikoptrene for NSM.
I motsetning til forgjengeren Penguin, er NSM enn så lenge ikke blitt integrert på noe helikopter, selv om det er i ferd med å bli mer og mer utbredt både på fartøyer og i kystartilleri.
Kontrakten som ble kunngjort i forrige uke kom ikke som noen overraskelse, ettersom dette ble varslet med store ord da USAs president Donald Trump besøkte Indias statsminister Narendra Modi i februar.
Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) er forsiktige med å blande seg inn i saken:
– Dette er en avtale mellom indiske og amerikanske myndigheter, og vi kan dessverre ikke kommentere dette forholdet. Vi registrerer at de er blitt enige om selve plattformen, og dermed håper vi at NSM kan bli en del av bestykningen, sier kommunikasjonssjef Kyrre Lohne.
Alt av dette selges fra myndighet til myndighet, såkalt «Foreign Military Sales» (FMS). Det er ennå for tidlig å si hvorvidt India faktisk kommer til å kjøpe NSM, og det vil i så fall være KDAs amerikanske partner Raytheon som leverer våpnene. Foreløpig er det selve helikoptrene som er bestilt. FMS-godkjenningen hadde en potensiell verdi på 2,6 milliarder dollar, og her var også våpen medregnet.
350 Romeo-helikoptre
Dersom den indiske bestillinga ender med NSM, vil dette kunne åpne opp et nytt marked for kryssermissilet slik det også gjorde for Penguin på 1980-tallet.
– Det ble tatt fram som et overflate-til-overflate-missil for våre missiltorpedobåter, men endte opp på både helikoptre og jagerfly. MH-60R er dessuten verdens mest utbredte helikopter i sin kategori, slik at det å komme inn på dette segmentet vil være meget interessant, sier Lohne.
MH-60R, også kjent som «Romeo», er maritime helikoptre som skal erstatte Westland Mk42B Sea King-helikoptrene India i dag bruker til blant annet til å bekjempe mål på og under vann.
Denne versjonen av Seahawk er det ifølge Lockheed Martin i dag 289 av i US Navy. Den første eksportkunden var Australia, som siden 2013 har tatt i bruk 24 helikoptre. Australia er for øvrig en nær samarbeidspartner med Kongsberg på det nyere JSM-missilet som er i ferd med å integreres på kampflyet F-35.
I tillegg har Danmark ni MH-60R, Saudi-Arabia har mottatt det første av ti bestilte, mens India altså skal ha 24 maskiner som alle skal være levert om fire års tid. En indirekte virkning av bestillinga er at dette kan åpne opp et nytt marked for kryssermissilet NSM fra Kongsberg Defence & Aerospace (KDA).
For øvrig har USA også godkjent et eventuelt salg av luftvernet Nasams til India. Også dette vil være en anskaffelse som går direkte mellom India og USA gjennom FMS-programmet med Raytheon som leverandør. I så fall vil det være første gang det norskutviklede luftvernet selges på denne måten.
Enormt F&U-prosjekt
Penguin-utviklingen, som ble gjennomført hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og etter hvert i tett samarbeid med daværende Kongsberg Våpenfabrikk og Sjøforsvaret, startet først på 1960-tallet. Etter ti års utvikling ble dette det første operative målsøkende sjømålmissilet i Nato. Et autonomt rakettvåpen som også kan omtales som et skyt-og-glem-missil.
Ifølge FFI selv var Penguin-prosjektet ikke bare deres desidert største utviklingsprosjekt noen gang, men det kan også argumenteres for at det var største forsknings- og utviklingsprosjektet i hele Norge på 1960-70-tallet.
Blant de mange komponentene som måtte tas fram, i tillegg til målsøker, navigasjonssystem, laserhøydemåler, gasservo, stridshode og rakettmotor på selve missilet, var for eksempel en kompakt minidatamaskin for ildledning og kontroll av Penguin-systemet, som ble den første norskutviklede datamaskin installert på norske marinefartøyer.
Digitalisert målsøker kom med Mk 2 Mod 5 (forbedret motmiddeldiskriminering), der det ble testet mot et antall forskjellige IR-motmidler i kombinasjon med målfartøy. I starten av 1985 var Penguin Mk 2 mod 7 for helikoptre i ferd med å bli ferdig, parallelt med Mk 3 for F-16, med den samme søkeren som på Mod 5.
Kvalifiseringsprogrammet for US Navy og deres Lamps-program («Light Airborne Multi-Purpose System») pågikk fra 1979-1982. Blant annet måtte raketten omkonstrueres med foldevinger og det måtte tas fram et nytt kontroll- og avfyringssystem tilpasset helikopteret.
Det operative kvalifiseringsprogrammet ble gjennomført fra 1984 til 1990 og ble etterfulgt av betydelige leveranser til US Navy. Ifølge Lohne er det solgt over tusen Penguin-missiler av alle versjoner opp gjennom årene.
Nytt kystartilleri
Generelt sett er søkeren noe av det viktigste på et missil, og utviklingen av dagens NSM kan spores tilbake til 1986 og prosjektet som het «ny pingvin-søker». Etter kontrakten i 1996 overførte FFI kompetanse og folk til Kongsberg som tok videre utvikling av søkeren og ferdigstilling av missilet. FFI utviklet den infrarøde detektoren (1998-2004), øyet i raketten, mens Nammo lagde boostermotoren.
NSM er i dag installert på marinefartøyer i Norge, USA og Malaysia. Tyskland ønsker også missilet og forhandlingene vil starte snarlig. I tillegg bruker Polen og snart USA landbaserte NSM-missiler som kystforsvar.
Navy Marine Expeditionary Ship Interdiction System» (NMESIS) er navnet på US Marine Corps´ nye kystartilleri som blant annet skal bestå av framskutte batteri av ubemannede/fjernstyrte JLTV-feltvogner («Remotely Operated Ground Unit for Expeditionary Fires», ROGUE-Fires) med NSM-missiler. Nmesis ble testet første gang i desember 2019, og første skarpskyting med NSM er planlagt i nær framtid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.