Vietnam krigen - 40 år siden Saigons fall

Krigen er veldig godt dokumentert på alle vis. Det var ganske spesielt å komme dit i 1993. Sammen med mange fra HS jobbet jeg der periodevis gjennom nesten tre år. En omskoleringsleir var nylig stengt rett utenfor byen Vung Tau. Det var tre SA-2 SAM batterier i nærheten av leiren og flyplassen. Disse ble plassert der straks krigen var slutt, men å ha disse der når vi fløy over dem, var ganske kilent, for å si det sånn. Mange båtflyktninger kom fra akkurat denne kystbyen, og flere av disse bor i Stavanger. Mange friperioder ble benyttet til å reise rundt i Vietnam og SØ Asia. Turisme var ikke vanlig på den tiden, men vi traff på noen få franske grupper. Her en norsk "turist", faktisk undertegnede:

 

Vel, det var spennende episoder også, ikke minst utblåsningen ved riggen Actinia som vi fløy til.
Via Sigbjørn Stie fikk jeg dette bildet for mange år siden:

 





Riggen sto i fare for å synke ned i gassen som forårsaket denne dramatiske situasjonen. Allikevel ble besetningen evakuert av et crew fra HS, Per Tjetland og Sigbjørn Stie. Jeg har alltid lurt på; at de turde! De kunne ha gått i lufta.

Team work, lyser det liksom av dette bildet. Hele gjengen gnikker og polerer maskinen som fløy for Statoil og BHP:



 

 

Vi dro til tunnelen ved Cu Chi, et område som ble teppebombet ofte. Vietcong gravde seg ned på tre nivåer. Under bombing gikk alle ned i det dypeste nivået. Det sies at det gikk tunnel helt herfra og 50 km til Saigon. Denne sluttet i en kafe i byen. Vel, en måtte jo forsøke seg på nivå tre:



 







 

Flymuseet i Hanoi hadde en egen HS krok hvor en hyllet samarbeidet med den vennlige nasjonen Norge. Museet hadde en del interessante fly, bl.a. disse som overlevde krigen:

 



 

Krigen var veldig tilstede. På vår tur ut til Halong Bay var alle bruer ødelagt. Primitive ferget tok oss over elver og sjøer, men da vi kom frem var kona og jeg enige om at det var verdt det.

 

 

Krigsmuseet i Hanoi viste resultatet av Agent Orange som ble sprayet fra C123 Providers for å ta livet av bladverk slik at troppebevegelser på bakken lettere kunne oppdages. De menneskelige lidelsene dette giftige stoffet førte til, var ubeskrivelige. Boka The Sorrow of War av Bao Ninh ble kjøpt og på en måte ga det hele et særdeles realistisk skjær over våre opplevelser og også av den følelse av konflikt mellom nord og sør som fremdeles lå i luften på det tidspunkt. Boka er filmatisert og vises nå på svensk TV.

 

Alle vi hadde kontakt med i sør, altså de som jobbet i næringer som hadde direkte kontakt med utlendinger, kom fra nord. De som forsøkte å etablere seg med en eller annen forretning og som hadde sittet i omskoleringsleir, fikk problemer. Vi fikk høre at alle som drev med tungarbeid hadde vært offiserer i den Sørvietnamesiske hær. Jeg fløy med vietnamesiske flygere som nær sagt ikke kunne et ord engelsk. De var flinke til å fly visuelt....

 

Gammelt overtatt amerikansk materiell - En AT-37

Militært materiell i parker var vanlig.

 

Landet kjøper nå amerikansk utstyr for å kunne holde øye med utviklingen i Sør Kinahavet som nær sagt erobres av Kina. Flere private flyselskaper har sett dagens lys, alle med vestlig bygde fly. Landet er attraktivt for turister, og det med rette. 40 år med fred er nesten ny rekord. Vi håper at det vil fortsette.