SAR - Downwash - SAR Queen er et stort problem for sykehusene - Bladet Overlegen og BP video

 

SAR Queen, Farnborough 2018 - Foto: Per Gram

SAR Queen – Rotorvind skaper problemer – Var det uventet?

 

Svaret er antakelig at det ikke var det. Spørsmålet synes å være: Hva skjedde med de data NAWSARH prosjektet overleverte til helsemyndighetene? På grunn av ferieavvikling har undertegnede ikke fått svar på det fra prosjektlederen, Bjørn Ivar Aarseth. Sjekk veldig illustrerende animerte video fra offshore miljøet produsert av BP her. sendt meg av en kontakt i Sandnes: https://tinyurl.com/478wb7sx

Jeg var til stede på Solakonferansen i september 2016 og tok disse bildene av slides Aarseth viste:

 Ved Århus Universitetssykehus er det en elegant løsning med helikopterdekket på taket av et parkeringshus som tåler vekten av AW101:

Fra en lege med god kjennskap til saken, har jeg fått denne:

Det er veldig dårlig fremgang i helikoptersaken, ingen byggearbeider er iverksatt verken på Oslo Universitetssykehus, Ullevål eller Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.

Saken er meldt inn til Fylkeslegen i Oslo og Viken i februar 2021. Det er opprettet tilsynssak mot Helse Sør-Øst. Den pågår fortsatt og er ikke konkludert.

I øyeblikket må AW101 med pasienter til OUS, Ullevål lande på friluftsområdet Voldsløkka utenfor Ullevåls område. En helt utilfredsstillende løsning, og som gir vesentlig forsinkelse for pasienten pga. omlasting til ambulansebil før ankomst til Akuttmottaket.

Basen for AW101 på Ørlandet åpnet 14/5-2021, så nå kunne egentlig pasienter fra hele Sør-Norge, med transportbehov til Oslo Universitetssykehus, vært fraktet fra dør til dør, raskt og effektivt mellom to sykehus, hvis vi hadde hatt en adekvat landingsplass ferdigstilt.

Det pågår nå en Risiko og sårbarhetsanalyse vedrørende landingsplass på Ullevål. Deretter kommer en byggeprosess av vesentlig omfang. Rygge åpner for AW101 i juli 2023, og kilden tror ikke en landingsplass for AW101 blir ferdig på Ullevål til da. Hele prosessen er en misære, pasientens og samfunnets behov har ikke vært i tilstrekkelig fokus.

De tre artiklene som følger under er sakset fra bladet Overlegen, utgitt av Norsk Legeforening. Noe i artikkelen av Nils Oddvar Skaga er uthevet av undertegnede blogger.

Nye landingsplasser ved sykehus haster

Et løft for landeplasser ved sykehus haster for pasienter, lokal akuttberedskap og helikoptertjenester. Redningshelikoptre har søk og redning som primærfunksjon, og er en viktig del av den statlige luftambulansetjenesten, sammen med ambulansehelikoptre og -fly. I nord er ofte et redningshelikopter nærmeste luftambulanse, og i 2019 hadde basene Bodø, Banak og Svalbard 1010 henvendelser om oppdrag

Seksjonsoverlege Bård Rannestad, Seksjon RW, LA avdelingen UNN HF

Dagens Sea King helikoptre er viktige når ingenting annet kan fly. Nye SAR Queen er et all-værs helikopter og vil styrke denne kapasiteten ytterligere. I et land med mye vær, mørketid, spredt befolkning og store avstander blir dette også verdifullt for primær- og spesialisthelsetjenesten. All-værs redningshelikoptre på Svalbard har vist seg å bety mye for nødstedte og pasienter. Landeplasser på sykehus for helikoptre står sentralt. Pasienter med tidskritiske tilstander kan bli levert direkte til behandlingsteam på sitt lokalsykehus. Kompliserte intensivoverføringer fra lokal- til universitetssykehus kan gjøres dør-dør. Kuvøse- og ECMO-team kan flys ut til kolleger på lokalsykehus og svært syke pasienter.

 Landeplassene gir en tidsgevinst på alle oppdragstyper, og øker pasientsikkerheten fordi vi unngår omlastninger. I tillegg belastes ikke lokal ambulansebil beredskap. Vi kan spare mellom 20 til 60 minutter sammenlignet med omlasting til bil på nærmeste lufthavn. For de sykeste og de hardest skadde kan dette være viktige minutter. Pasienter skal flys til riktig behandlingsnivå. Noen ganger et lokalsykehus, noen ganger et universitetssykehus. Landeplasser på sykehus er verktøy som sikrer optimal utnyttelse av sykehusstrukturen, og hindrer utilsiktede pasientstrømmer. Fravær av en landeplass kan gjøre at det nærmeste lokalsykehuset blir overfløyet. Det kan være uhensiktsmessig for pasienten, forringe ønsket utvikling av lokal beredskap og belaste pressede universitetssykehus.

Nord-Norge har 12 akuttsykehus hvor ni har nære landeplasser. Sea King kan lande på alle ni. Hvis SAR Queen skal gjøre det samme, må landeplasser på seks lokalsykehus og UNN utbedres. Prosesser som skal sikre at SAR Queen kan operere på de samme landeplassene er startet, men omfanget av utbedringene og tidshorisonten er uavklarte. SAR Queen innfases i Finnmark høsten 2021, og i Nordland våren 20222 .

Per i dag kan det kun lande på to av 12 sykehus i Nord-Norge (Bodø og Stokmarknes). Vi risikerer at SAR Queen kommer på beredskap før sykehusnære landeplasser kan ta imot dem. Vi risikerer også at det etableres hastverk løsninger som kan gi uønskede påvirkninger av annen sentral sykehusdrift. Alle akuttsykehus bør ha en helikopterlandeplass.

Ved bygging av nye sykehus har landeplassen ofte falt ut med økonomiske prioriteringer. Det er en aktuell problemstilling ved nye Hammerfest sykehus, og har vært det på Stokmarknes, Kirkenes og Narvik. SAR Queen kan bli en formidabel ressurs for rednings- og helsetjenesten. Men det forutsetter at akuttsykehusene kan ta imot dem. Landeplassene ved sykehus må defineres som samfunnskritisk infrastruktur, og krever nå overordnede prosesser som sikrer et solid løft. Rednings- og ambulansehelikoptre er svært kostbare anskaffelser, og landeplassene er en forutsetning for effektiv utnyttelse av investeringene.

Nye redningshelikoptre: Lang dags ferd mot redusert beredskap i HSØ

Av Nils Oddvar Skaga, Fagansvarlig overlege i traumatologi, Avdeling for anestesiologi, OUS Ullevål

Norwegian All Weather Search And Rescue Helicopter Project – NAWSARH – er iverksatt for anskaffelse og innfasing av 16 nye redningshelikoptre. Behovet for tilpasninger av landingsplasser ved akuttsykehusene har vært kjent siden november 2013. Det er ikke etablert permanent landingsplass for AW101 ved Ullevål før redningshelikopterbasen på Sola ble operativ 1/9-2020. Det har gitt svekket evne til å nyttiggjøre seg fremskrittet med AW101 i en akutt- og katastrofesituasjon.

NAWSARH-prosjektet 1 ble etablert i 2007 for å anskaffe og innfase nye redningshelikoptre på alle Sea Kingbaser innen 2020. AW101 – SAR Queen – er tatt i bruk på Sola, men kan ikke lande på Norges største beredskapssykehus OUS Ullevål. Vi har beredskap for små og store hendelser og katastrofer i Helse Sør-Øst og noen nasjonale oppgaver. Sea King landet 63 ganger på Ullevål og 24 ganger på Rikshospitalet (RH) i 2019. Aktiviteten er ventet å øke; AW101 flyr raskere, er bedre egnet i dårlig vær og har større rekkevidde. Akuttmiljøet på Ullevål har i flere år påpekt nødvendigheten av å få etablert en landingsplass på Ullevål før de nye helikoptrene ble operative. Et behov for interhospitale og interregionale transporter til Ullevål oppsto umiddelbart etter etablering på Sola 1/9-2020 og helikopteret vil bli rekvirert ved en katastrofe ethvert sted i SørNorge, f.eks. ala ulykken med Scandinavian Star i 1990.

 Det har ikke vært forståelse i OUS-ledelsen for disse synspunktene, man har kun fokusert på ferdigstillelse til basen på Rygge skulle bli operativ medio 2022. Følgelig har det oppstått et akutt behov for en midlertidig landingsplass for AW101 i Oslo. Det er mange involverte parter i denne prosessen. Hvem som er prosjekteier og prosjektleder for prosessen i OUS er fortsatt uklart.

Litt historikk

I september 1966 forulykket fergen MF Skagerak i Skagerrak. Redningsaksjonen ble ledet fra Danmark, og ble ilddåpen for de nyinnkjøpte danske redningshelikoptrene. Alle 144 personer ombord ble reddet. Norge hadde ingen helikopterbasert sjøredningstjeneste. I 1970 ble 10 Sea King helikoptre bestilt og i mai 1973 var de operative på fire baser; Sola, Ørlandet, Bodø og Banak. Disse Sea King helikoptrene har snart vært i drift i 50 år.  Regjeringen besluttet å kjøpe nye helikoptre av type AW101.  Kontrakten ble undertegnet i desember 2013.

Allerede på dette tidspunktet forelå en grundig rapport, utarbeidet av Luftambulansetjenesten ANS på oppdrag av HOD og de regionale helseforetakene, med tittel Landingsforhold ved sykehus.  Rapporten påviste behov for betydelige tilpasninger ved en rekke akuttsykehus.

Prosessen i OUS

Anestesilege Anders Nakstad på Ullevål, som også var fagansvarlig lege på helikopterbasen på Rygge, var sterkt engasjert i denne saken. Han påpekte at AW101 hadde høyere vekt (15.6 tonn, vs. Sea King 9.6 tonn) og at landingsplasser måtte tilpasses, samt mer vind ved landing/avgang. Nakstad døde i helikopterulykken på Sollihøgda i januar 2014. Vi har forsøkt å følge opp saken i hans fotspor siden desember 2016. Akuttmiljøet ved Ullevål har deltatt aktivt i alle fora der denne saken har vært diskutert, og har kommet med gjentatte purringer til OUS-ledelsen om at saken haster, bl.a. via Fagråd for traumatologi 8 ved to anledninger; i 2019 og 2020. Det har ikke vært mulig å nå frem med våre synspunkter. Det må være beredskap på Ullevål for transporter med AW101 fra hele Sør-Norge i minst 10 år frem i tid. Fremdriften i prosjektet har vært kritikkverdig langsom. I mangel av en ferdigstillelse på Ullevål, valgte to representanter fra akuttmiljøet å fronte saken i NRK 29/10-2020. Medisinsk fagdirektør uttale ved anledningen: «Ikke vårt ansvar å skaffe landingsplass i Oslo»,  hvilket er overraskende når man er flyplasseier og driver  landsomfattende akutt- og beredskapsvirksomhet.

Gjerdrumulykken

Ved rasulykken på Gjerdrum 30/12-2020 var OUS Ullevål pga. ovennevnte mangel ikke i den katastrofeberedskap en kunne forvente. Akuttmiljøets påpekning av det akutte landingsbehovet som oppsto etter 1/9-2020 hadde blitt ignorert. AW101 ble rekvirert fra Sola umiddelbart etter ulykken, og ankom Gjerdrum, drøyt 1 ½ time etter raset. De overlevende var da allerede hentet opp med Sea King fra Rygge. En nødløsning for landing i Oslo var fortsatt ikke godkjent av alle berørte parter, men AMK og Politiet hadde etablert sine rutiner for midlertidig landing på friluftsområdet Voldsløkka ved Ullevål. Hadde det vært ytterligere 10-20 kritisk syke pasienter med hypotermi og alvorlige skader som skulle til Ullevål med AW101, ville hver pasient fått en tidsforsinkelse til behandling på minst 15–20 minutter.

Avslutning:

Ullevål sykehus er et ledende akuttsykehus og vår viktigste beredskapsinstitusjon. Vi må ha tilgjengelighet for transport av pasienter til OUS med alle typer helikoptre som er operative. Enhver forsinkelse og omlasting av pasienten fra AW101 til et annet transportmiddel gir økt risiko for kritisk syke og skadde. Når basen på Rygge blir operativ med AW101 medio 2023, er det anslått et behov av ca. 100 landinger per år ved OUS. Da må landingsplassene på både Ullevål og RH være ferdigstilte. Hvis ikke, blir denne saken en enda større misære. 

SAR Queen

Av Kristin Tønsager, overlege, PhD Luftambulanseavdelingen SUS og Einar Johan Tveit, overlege, avdelingssjef Luftambulanseavdelingen SUS.

Norges nye redningshelikopter SAR Queen ble satt på beredskap første gang 1.9.20. og med dette har vi fått et oppdatert og fremtidsrettet verktøy for å drive redningstjeneste av høy kvalitet. SAR Queen vil innfases over hele landet i løpet av de neste par årene, men foreløpig er helikopteret kun operativt på Sola. Det betyr at vi per i dag (mars ‘21) kun er sju leger som har erfaring med å fly redningstjeneste med SAR Queen. Vi vil her dele noen av våre erfaringer.

SAR Queen kan som kjent ikke lande ved alle sykehus eller skadesteder. Dette har vakt bekymring. Det vil alltid være best å kunne lande rett ved et sykehuset, særlig når det haster. Der ikke til å komme fra at pasienten i mange tilfeller kunne kommet raskere til behandling om alle akuttsykehus hadde hatt landingsplass for SAR Queen. Når det haster flyr vi til det sykehuset hvor pasienten raskest mulig kan få nødvendig behandling, uavhengig av geografisk tilhørighet.

 Dette er ikke nytt, men hvor man velger å fly vil endres med SAR Queen i forhold til de eldre Sea King-helikoptrene. For oss på Sola betyr det at vi flyr noen flere pasienter enn tidligere til Haukeland universitetssykehus i Bergen, fordi Stavanger universitetssjukehus ikke har landingsplass for SAR Queen. Dette vil igjen endres når nytt sykehus og ny landingsplass ved sykehuset er klar om noen år i Stavanger.

 Det er imidlertid viktig å huske på at det også foregår behandling om bord i helikopteret. Som alle andre luftambulanser i Norge er SAR Queen bemannet med anestesilege. Kabinen er godt tilrettelagt for pasientbehandling, og selv om vi ikke kan gjøre alt er vi godt trent i å håndtere kritisk syke pasienter frem til definitiv behandling. De nye helikoptrene har bedre lysforhold, bedre plass og mindre støy og vibrasjoner sammenlignet med Sea King. Når det gjelder landing på skadested så er det, på samme måte som med Sea King, ikke alltid mulig å lande. Dette løses ved at redningmann og lege ved alle oppdrag hvor det er ukjente landingsforhold, tar på seg klatresele og gjør nødvendig utstyr klart til utheising. Ved ankomst på skadested heises lege, redningsmann og utstyr ned rett i nærheten av pasienten. Hele crewet er drillet på denne operasjonen, og fra vi ankommer stedet til lege og redningsmann er på bakken med alt nødvendig utstyr tar det under fire minutter.

Pilotene flyr inn mot stedet med vinden mot nesen på helikopteret, da vil den kraftige vinden som helikopteret genererer (downwash) ligge bak helikopteret og ikke påvirke skadestedet. Det vil være en del støy mens dette pågår. Slik støy har man også når Sea King og Luftambulansen lander. Når personell og utstyr er levert på bakken kan SAR Queen lande på et egnet sted eller holde seg i lufta på avstand, for så å komme tilbake for å heise pasient, lege, redningsmann og utstyr opp igjen ved behov. SAR Queen har flere egenskaper som er viktige for pasientene. Blant annet flyr SAR Queen raskere enn Sea King. Der vi før brukte 50 minutter fra Sola til Haukeland (Bergen) bruker vi nå 37 minutter. Responstiden er tilsvarende som for Sea King, i gjennomsnitt ca. 11 minutter (fra alarm til take-off ). I 2020 var beredskapsgraden for redningshelikopteret på Sola 99,7%. Dette er høyest i landet. I tillegg kan SAR Queen fly i værforhold hvor det dannes is på helikopteret. Dette øker mulighetene våre til å gjennomføre oppdrag i vinterhalvåret. Ved søksoppdrag er det svært gode søkelys på SAR Queen, dette er verdifullt når det er mørkt ute. Helikopteret kan også settes opp til å fungere som en egen basestasjon: Dersom en savnet person ikke har telefondekning kan vi likevel oppnå kontakt med vedkommende via telefon dersom denne er skrudd på og har strøm. Vi erfarer nytten av ny teknologi, og har allerede avverget en større leteaksjon ved å bruke helikopteret som mobil basestasjon. De savnede svarte på SMS at de var forsinket og i god behold, og mange timers leteaksjon og bruk av store ressurser ble avverget. Dersom en person har behov for hjelp og vi får kontakt, kan vi dirigere letemannskaper direkte til posisjonen hvor vedkommende befinner seg, om vi ikke kan lande selv. Vi opparbeider oss kontinuerlig erfaring med bruken av SAR Queen og ser lyst på fremtiden for redningshelikoptertjenesten, også når det gjelder luftambulanseoppdrag.